einkeremJosef smilte og ristet på hodet. Han tok seg en femminutter og lente seg mot bordet han jobbet med. Snekkeryrket var ikke så verst. Men det var ikke derfor han smilte. Han tenkte på natten da alt snudde. Brikkene hadde liksom falt på plass, selv om det fortsatt gjenstod mye av puslespillet.

Tiden før det hadde ikke vært lett. Etter at forloveden Maria kom hjem fra slektsbesøk, hadde hun kul på magen. Barnet var ikke hans, men det var vanskelig å bevise. Regnestykket var logisk. En pluss en blir tre.

Svigerforeldrene krevde svar, og Josef kunne bare være ærlig. Han var ikke faren. Men Marias forklaring var vanskelig å svelge. Engelen Gabriel hadde besøkt henne og sagt at hun skulle bli med barn. Josef var godt oppdratt, og faren hans, Jakob, hadde fostret ham i troen som jødene hadde hatt gjennom alle tider. Slektstavla var imponerende. Josef var i direkte blodslinje med stamfedrene Abraham, Isak og Jakob, og storheter som selveste kong David og sønnen Salomo. Ingen av dem var feilfrie, men det hjalp ikke Josef så mye nå.

Han brydde seg om Maria, og hadde landet på en løsning han mente var den eneste riktige. Hvis han avbrøt forlovelsen og skilte seg fra henne i stillhet, ville hun kunne bære fram barnet og bo hos foreldrene. Skammen fikk de gjort lite med.

Men så kom den natta. En engel hadde vist seg i en drøm, og Josef husket ordrett hva han sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt. 1:20-21).

Det unge parets framtid var uoversiktlig. Men på tross av mange ubesvarte spørsmål, kjente Josef plutselig fast grunn under føttene. Det fikk holde. Abraham hadde i sin tid valgt å tro da Gud talte, og han la ut på reise mot løfteslandet. Det var som om stamfaren fra fortiden heiet på ham nå.
Hvordan skulle barnet i Marias mage bli en frelser? Det måtte han bare overlate til Gud. Josef innstilte seg heller på å gjøre sin del – ta i mot ham, oppdra ham, lære ham å snekre, være en ansvarsfull og god stefar. Når tiden var inne, ville nok profetien oppfylles.

Alt ble snudd på hodet, fra forvirring til forventning. Slekt skal følge slekters gang, og dette slektsleddet ville tydeligvis bli helt spesielt.

Men først måtte de en tur til Betlehem, slektens hjemby, i forbindelse med folketellingen som keiseren hadde iverksatt. Maria begynte å bli stor, og heldigvis hadde de et esel. Reisen ville bli tøff, og ideelt burde de holdt seg hjemme. Men det var ikke et alternativ, så Josef valgte å håpe og tro.

Han som hadde startet det hele, og sendt engler til dem begge, kunne og ville ikke svikte nå.

(Publisert på bodøposten.no 7.12.2017)