grunnenforstundenSkal du se film i jula? Mange syns akkurat det er en koselig del av avkoblingen i juleferien. En film kan ha et helt originalt manus, eller den kan være laget på bakgrunn av en bok. Har man lest boka først, knytter det seg ofte stor spenning til hvordan filmen vil bli.

Det fine med å lese ei bok, er at man danner seg indre bilder, nesten egne univers. Persongalleriet, skildringene av dem, steder og stemninger, konfliktene, plottvister – alt en god historie inneholder. Hele pakken ligger i ryggsekken på vei inn i kinosalen, eller i sofaen foran TV’en. Noen ganger blir vi fornøyde – filmen var nesten like bra som boka! Andre ganger blir man skuffet.

Jødenes hellige skrifter, som i Bibelen kalles Det Gamle Testamentet, forteller historien deres og danner grunnlaget for jødenes tro og lære. Der finnes det også løfter om Messias, Frelseren som skal komme. Med ham vil alt forandres, og derfor handler det om et sterkt framtidshåp.

Johannes begynner sin fortelling om Jesus i Det Nye Testamentet med å trekke linjene langt tilbake. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud» (Joh. 1:1). Han forteller hvordan Ordet hadde liv og lys i seg for menneskene, og om lysets konflikt med mørket. På et gitt tidspunkt ble det sanne lyset sendt til verden.

«Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh. 1:14).

Gud filmatiserte ikke boka si, men han lot Ordet bli kjøtt og blod. Engleaktiviteten var høy, og rammen enkel. Ei uskyldig tenåringsjente og en ung, ansvarsfull snekker fikk bli foreldrene til den lille gutten. Noen fattige gjetere utenfor Betlehem var de første som fikk høre de gode nyhetene. I jula stanser historien ofte der, i stallen under stjernen. Vakkert og passe dosert før svoren på ribba popper ut.

Men historien fortsetter og mysteriet vikles ut. Gutten vokste opp, og tidvis skinte det gjennom at han var spesiell. Da han i voksen alder for alvor stod fram, var det mange som undret seg. Han skulle vel ikke være Messias? For noen stemte det overhodet ikke med bildene de hadde fra boka, og de avskrev ham. Men de som våget å ta i mot ham, fikk oppleve Gud på en veldig konkret måte. Det var nesten enda bedre enn boka!

Ingen viser hvem Gud er slik Jesus gjør det. Derfor må Bibelen i leses i lyset fra ham, for den handler om ham fra perm og til perm. Ordet ble menneske, og på veien fra krybben til korset oppfylte han alt sammen.

«Men alle som tok i mot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh. 1:12).

Det kan leses, og det kan erfares. Og lik Maria, Josef og gjeterne rundt krybben, kan vi enda en julekveld låne øre til det himmelen hvisker til oss:

Han er grunnen for stunden.