«Han gikk da om bord i båten og satte over sjøen og kom til sin egen by» (Matt. 9:1)

Foto: visitbodo.com

Foto: visitbodo.com

I fjor fikk jeg gleden av å være i Israel igjen. Det var lenge siden sist, og dette er et land du aldri blir ferdig med. Et par av dagene oppholdt vi oss rundt Gennesaretsjøen, og besøkte blant annet Kapernaum. Det var den Jesus kalte for sin egen by. I dag er det kun ruiner igjen, og man kan blant annet vise til stedet hvor Peters svigermor bodde, hun som Jesus helbredet. Flere av Jesu disipler var enkle fiskere, og Kapernaum var ikke stor og prangende, men en fiskerlandsby.

Selv om Jesus dro mye omkring, kom han med jevne mellomrom tilbake hit. Jeg liker uttrykket «sin egen by»! Det er noe spesielt med det stedet vi kjenner oss aller mest hjemme. Det kan ha med familie og andre røtter å gjøre, men uttrykket «borte bra, hjemme best», er mer enn en floskel. Man kan se mange gode fotballkamper, men når «Ja, vi ælska Bodø Glimt» ljomer på Aspmyra, er det en spesiell opplevelse.

Som troende, får uttrykket enda en dimensjon. Vi har et oppdrag og et mandat. Da Israelsfolket en gang ble ført som fanger til Babylon, ga Gud dem en klar instruksjon om å søke byens velferd og be for den til Ham. Dette kunne virke selvmotsigende all den tid de faktisk ikke hadde valgt selv å bo der. Det er som om Guds hjerte trer tydelig fram: Han vil det beste for alle mennesker. Og en av måtene det kan bli virkelighet på, er at vi ber for, og velsigner byen vår. Dessuten skjer det noe med oss og innstillingen vår når vi gjør dette – vi ser byen med Guds øyne.

Takk Gud, for Bodø, min egen by – må du velsigne den og hjelpe meg å være en del av bønnesvaret!