Å bøye kne er et sterkt signal. Vi anerkjenner at vi ikke er store nok i oss selv. Det ligger en overgivelse i dette, enten det skjer i fortvilelse over å gi tapt for en overmakt, eller fordi jeg søker hjelp. Poenget er ikke selve knebøyingen, men hvem jeg bøyer meg for.
Å bøye seg for Far, er å bekjenne at jeg er Guds barn. Han er selve prototypen på en far. Enten din jordiske far har vært god, eller dårlig og fraværende, kan du alltid komme til din himmelske Far. Gjennom troen på Jesus har du fått retten til akkurat det. Benytt deg av den.
Ved starten på året går vi til kilden, skaperen av alt – som også er vår Far. Denne relasjonen er utgangspunktet for alt. Vi bøyer oss med både knær og hjerte, ikke i frykt for straff, men fordi vi vet han elsker oss og vil oss det beste. Vi tilber, vi takker, vi søker, vi lytter, vi tar imot.
